fredag 10. desember 2010

Rede for rede og tid for hjem

Gullbjørn har den siste tiden notert seg at mens det i enkelte kretser er helt normalt å ta et utenlandsopphold på den måten familien gjør, kommer det fra andre hold reaksjoner på at det må bli skrekkelig dyrt å reise til den andre siden av kloden for så lenge som, eller bare for fire måneder.

For familien er det slett ikke hverdagskost å flytte til nytt hjem. De leier delvis møblert, og siden det egentlig er for flere personer, kanskje det er studenter det er tiltenkt, var det er overvekt av senger og pulter, mens en enslig toseter sørger for salongopplevelsen i stua. Gullbjørn tror at møbelutvalget kommer nok til å bli som det er, med unntak av at balkongen fortjener noe bedre enn pinnestoler for å nyte nattlig inntak av utsikt.

Likevel har Gullbjørn observert ganske mange lass varer gå inn over dørstokken. Selv om prisnivået for mat er litt lavere enn i Norge, så har ikke familien verken råd eller lyst til å innta alle måltider ute. Det lokale kjøpesenteret har dermed blitt invadert av familien som har gått inn med paraplytrille full av barn, og gått ut igjen med barnet på ryggen og trilla full av varer.

Det lokale kjøpesenteret er digert, og guideboka hevder at det er en del alternative butikker der på grunn av nærheten til bohem-nabolaget Glebe. Familien har ikke vært så alternative, de har vært i Glebe for å hente et stort indisk sengeteppe å henge opp på den store, hvite, tomme veggen, men ellers har hovedinnkjøpene foregått på K-mart, Target og Priceline, som ikke er hverken alternative eller lokale.

Noen varer har vært kriminelt billige, og siden funksjon er viktigere enn design har familien bevisst gått etter tilbudsvarer og fått 16 delers tallerkensett for 10 dollar (60 kroner), 4 kjeler for 19 (114 kroner), og skittentøyskurv til 2 (12 kroner).

Det føles alltid litt mer hjemme ut å handle mat og lage kjente oppskrifter, og to dager etter innflytting var familien såpass i mål at de kunne lage pasta med rømmesaus. Familien var stolte over å ha husket salt og pepper på vei gjennom matbutikken, men måtte på ekstra-ekspedisjon for å hente olje.

Et uforutsett skjær i sjøen var at kjøleskapet ikke fungerte, men husverten var relativt rask i sessen, og Gullbjørn ser nå at det er to kjøleskap på kjøkkenet. Gudene må vite når husverten skal fjerne det gamle, men iallefall har familien nå det meste for å spise, vaske seg selv og leiligheten og ellers klare seg ganske bra som fastboende.

Selv om familien ikke skal nekte seg opplevelser som trenger transport eller inngangspenger er alt lagt til rette for at pengebruken blir etter lokale skikker og ikke etter feriemodus. Gullbjørn oppsummerer med at det å bo og bygge i tillegg til å senke prisnivået også ser ut til å øke følelsen av at det er et hjem og ikke en ferieleilighet familien okkuperer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar