Gullbjørn vil gjerne rapportere om merkverdige dyr i dag. Det første er Idunn, uredd medlem av menneskeslekten, som i sitt ustoppelige mot heller ikke tror at det finnes fysiske barrierer for hennes framtreden. Hun strener fram, og hvis ikke hennes foreldre hadde stoppet henne hadde hun glatt hoppet ned en halvmeter steinmur for å gå på vannet sammen sammen med svanene i andedammen.
Andedammen finner vi i Centennial Park, som er full av grønne plener, fargerike blomsterbed og palmer fra Kanariøyene. De siste er dessverre syke og smittefarlige, og vi kunne lese at man prøver å finne en palmetype som ikke blir pestbefengt når den plantes i parken. Og så er det store fine dammer med masse fugleliv. Deriblant andedammen, som til tross for navnet ikke huset en eneste and. Iallefall ikke slik vi er vant til å se dem.
Svanene, må det sies, var heller ikke slik vi pleier å se dem - de var av den svarte typen, oppdaget på 1700-tallet, og brukt av Popper for å vise fortreffeligheten av falsifisering av vitenskapelige utsagn, og forferdeligheten ved induktiv generalisering. Hvis man i utgangspunktet sier at alle svaner er hvite, og så observerer noe som er en svane, men som ikke er hvit, har man falsifisert utsagnet. Og alt man trenger er bare én eneste svart svane.
Senere utviklet Taleb Svartsvaneteori, om hvordan klassisk økonomi ikke har noen måte å regne med ekstreme avvik, som f.eks. finanskrisa, som forandrer alt og introduserer en helt ny likevekt. Men nok om vitenskapsfilosofi og økonomi-fagets utilstrekkeligheter.
I andedammen svømte mange svarte svaner. Ikke overraskende var Idunns valgte sted for å klatre ned i dammen like ved en familie som matet svanene. Med i kampen om brødbitene var faktisk en pelikan! Gullbjørn synes pelikan-kjeften var en fascinerende syn. For hver lille brødbit bøyde den det lange nebbet bakover og posen der fuglen siler ut mat fra vann utvidet seg slik som Gullbjørn har sett på film. Og mens Gullbjørn og Idunn så på pelikanen kom det en konkurrent om brødbitene nedenfra. En fisk, ropte noen. En ål, ropte en liten gutt.
Gullbjørn kunne først bare se kjeften, så han visste ikke hvilken fisk det var. Ikke det at han vet så mye om fisk. Så svømte fisken så nær overflaten, rett under der familien satt, at det ikke var noen tvil. En ål på halvannen meter. Og så kom dramaet. Mens ålen var så langt oppe så pelikanen sitt snitt: den åpnet det svære nebbet og lukket rundt ålekroppen. Men ålen var nok sleip, som en ål skal være, for den bare svømte igjennom kjeften, og pelikanen måtte ty til brødskiver igjen. Kanskje var det bare for å si fra om hvem som hadde rangen. Men det var ganske tøft å se på likevel. Det syntes iallfall Gullbjørn.
Jeg digger Gullbjørns betraktninger og Idunns ureddhet og gleder meg vilt til neste kapittel!
SvarSlettKlokken er straks 3 på natten og det er blitt 6.juledag. Her i Balderheim sitter husbestyreren og nyter julefreden sammen med juletreet og katten Asia. Sistnevnte er helt utslått for det har vært åpent hus i Millers siden klokken 15 5.juledag. Hun var redd for at de siste gjestene aldri skulle gå............men hun skjønte at husbestyreren var meget glad, for hun og de to damene som nettopp gikk har kost seg med god ost fra et snart velrenomert ysteri ikke så langt her i fra og så inntok de flere kopper med varm sjokolade med mørk rom i etterpå..............stemningen steg mange hakk. Asia var sikker på at damene ville skravle til morgenkvisten, men plutselig gikk de og nå er det bare trykking på tastaturet og veden i ovnen som lager lyd. Ganske så fredelig.
Husbestyreren kan ellers fortelle om at hun skal delta på en kollektiv utstilling med bildene sine på Hadeland glassverk i februar og at mildværet endelig er kommet til denne nordvendte vika vi bor i. Sneen daler tett og fin. I morgen blir det nok snørydding.
Romjulsklem og gode ønsker for det nye året sendes herved over til alle fire! :-))
Gullbjørn ble så glad av å høre fra Bjørg og katten Asia at han sporenstreks skrev et nytt innlegg, denne gangen med enda særere betraktninger. I Sydney gleder alle seg over at det blir utstilling selv om de ikke får deltatt, det er spennende å følge en utvikling som holder på å ta av!
SvarSlettHer har det faktisk vært litt mildvær de siste dagene, såpass at både Kris og Idunn hoster, men bare Kris har fått mørk stemme av halsondet. Vi satser på at det går greit med nyttårsfeiring i morgen likevel.
Stor klem herfra :-)