Mens familien fikk julebiff og tyrkisk pepper og kunne avslutte julaften slik den skal, med å kose seg med de gavene man har fått, så var det et mysterium for Gullbjørn hvordan de innfødte feirer jul. Litt hint hadde han fått.
Tanya som er mor til Aisha, venninna til Idunn, skulle ha grilla reker fordi det er godt og fordi man ikke har så lyst på tung steik i magen når det er veldig varmt. Og Daphne på kontoret til mor skulle ha gås fordi det passet godt med hennes latviske aner. Familien bestemte seg for piknik i Botanisk hage, både fordi de var nødt å finne på noe, og fordi de trodde at det kunne være et utmerket sted for innfødt-safari.
De gikk hjemmefra gjennom Surry Hills, et litt hipt boligområde med en hovedgate som bare noen dager tidligere var full av liv. Med unntak av fyllikene i parken og utenfor frelsesarméen, så var alt folketomt og stengt, bare et par kiosker var åpne. Omgivelsene var som hentet ut fra en post-apokalyptisk film der alle folka plutselig ikke finnes lenger og bygningene de bodde i står tomme igjen. Det passet dårlig når mor måtte på hvilerommet, som de sier her, eller do som Gullbjørn ville ha sagt.
De gikk inn på et hotell, men der var det do bare på rommene. Og på Oxford Street var forgjettede Hungry Jacks hamburgerrestaurant stengt, mens de få andre åpne spisestedene langs gata opererte uten slike nymotens fasiliteter. Til slutt fant familien et avtrede i Hyde park. De offentlige toalettene er rene og nesten velduftende, og Gullbjørn lurer på om det er fordi de er ganske bra at mange spisesteder ikke har dotilbud.
Vel framme i botanisk hage så de både fine planter og dyr. Familien satt tilfeldigvis med utsikt til et tre fullt av den lokale attraksjonen flying foxes i toppen, og under satt det tre store juleselskaper. De hadde oppblåsbare stoler og sammenleggbare stoler, store ølkasser som også funket som bord, et lite barnebasseng, kort sagt bittelitt mer omfattende enn de piknikene familien har sett før.
Og så kom julenissen! En tynn spjæling med rød shorts og sandaler under kappe, lue og skjegg, og endatil med solbriller. Gullbjørn kan rapportere at denne nissen er like ekte som norske nisser, han hadde gaver, og alle fikk. Ett av barna fikk et lite trommesett, og det syntes alle var flott bortsett fra flagger-revene som flyktet til andre trær, også til stor glede for alle tilskuere.
Det var andre som hadde laget seg en hel liten italiensk restaurant utendørs, men ellers var det også mange ulike språk å høre i hagen, så det er nok ikke bare lokal skikk å dra i botanisk hage for dagen. Familien fikk iallfall et fullverdig måltid hjemmelaget mat ute, og har dermed prøvekjørt piknik-ferdighetene til neste anledning som er nyttårsaften.
Gullbjørn hørte etterpå at folk trodde det var veldig fullt i hagen på juledagen, men etter å ha vært der og sett kan han ikke annet enn å anbefale hagen til andre som plutselig oppholder seg i Sydney i juletida.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar