Gullbjørn i den politiske jungelen

I dag har Gullbjørn observert familien som har vært turister på den politiske venstresida i Sydney. Via lapper på lyktestolper fant far i familien ut at han ville på demo for å frigjøre Julian Assange som er anholdt i England pga Wikileaks, og som både Sverige og USA er interessert i å få sine hender i, på ulikt grunnlag. Selv om Gullbjørn holder seg politisk fullstendig uavhengig, han ser det ikke som sin rolle å kjempe for noe annet enn fri rapportering av det som skjer, så synes far at det er historisk viktig at Julian Assange, som kommer fra dette landet, får støtte hjemmefra.

Det er det tydeligvis uenighet om her nede, for mens det var mange som hadde stand og prøvde å komme ut med ulike, men likevel nærliggende, politiske synspunkter, og det hele virket relativt fredelig, ble familien advart om at demonstrasjonen var ulovlig og man kunne ikke garantere at det var trygt med barnevogn i toget. Og det var litt av en forsamling av politi som hadde kommet. Seks politihester, en buss med opprørspoliti, noen hundepatruljer, politi i stikksikre dresser, politi i blå kjeledresser, til og med en politihundvalp hadde fått være med ut for å se på denne dagen.

Men det var jo slett ikke bare politiet som hadde mobilisert. Her møtte familien plakater fra De Grønne, som faktisk har seter i både senat og representantenes hus, og Socialist Alliance (tilsvarer kanskje Rødt) som hadde stor tilstedeværelse. En fra sistnevnte fortalte at Socialist Alliance samlet alle til venstre for de grønne, og var for folk både for og mot revolusjon. Men det var også folk som solgte aviser som ikke så ut som om de hadde fått kommet seg noe særlig ut siden -70-tallet.

Familien møtte en Trotskyist, han kunne fortelle at ikke siden Bolsjevikene hadde offentliggjort dokumenter etter den russiske revolusjonen hadde hemmelig styresett fått et så kraftig skudd for baugen som nå. En annen var Castroist siden partiet hadde blitt uenige med Trotskyistene tidlig på 70-tallet, men han også var enig at det var lenge siden sist det var en så viktig og engasjerende sak i offentligheten. Mor i familien fant etter å ha kjøpt avisa til Castroisten ut at de faktisk har gateadresse i samme hus som familien bor i.

Idunn var flink og klappet i hendene hun også når publikum applauderte appellholderne under demonstrasjonen. Det ble heldigvis ikke noe krangling mellom demonstranter og politi, så familien gikk hjem igjen og hadde hatt en fin ettermiddag der de hadde lært litt mer om australsk politikk.