onsdag 8. desember 2010

Gullbjørn reiser til Sydney

Etter et lengre tids opphold på Karmøy har Gullbjørn nå forflyttet seg til Sydney sammen med familien Ervik og Vea og Ervik Vea. Gullbjørn ønsker å dele sine opplevelser og observasjoner om Sydney, og akkurat nå er det den vakre skyline som er å observere fra balkongen i 5. etasje, der familien bor, som er verdt å rapportere om. Familien var nemlig på jakt etter bolig i flere dager. I mellomtiden bodde de på billighotell i King's Cross, som i tillegg til å være et mekka for ryggsekkturister også er horestrøk. Men det siste var bare merkbart i helga. Idunn, hun er 13 måneder nå, ble maskoten til mange på hotellet - the youngest backpacker in Sydney - var det noen som kalte henne, selv om hun ikke har egen ryggsekk, men bor i en slags ryggsekk som mammen eller pappen bærer når hun ikke sitter i vogna si.

Familien liker ikke å planlegge for mye, og så på det som en oppdagelsesferd å finne et sted å bo. Gullbjørn kunne se at de ble lei seg når de oppdaget at ingen av eiendomsbyråene ville leie ut til dem siden de ikke skal være mer enn seks måneder i byen. Faktisk skal de være bare fire måneder, og når de kom ned på Coogee beach, den nest mest populære stranda etter Bondi (mest populær blant backpackere), var det noen som lo av dem fordi de trodde at de kunne komme og lete etter leilighet på begynnelsen av sommeren og bare tre uker før jul!

Men så fant de seg et sted i byen istedet. Bydelen heter Chippendale, og med en gang Gullbjørn kom inn i gata Myrtle street (akkurat som Moaning Myrtle som bor på toalettet på Hogwarts) kjente han at han ble så rolig. Det var så stilt, midt mellom alt bråket og storbystøyen var gata som et lite stillerom. Og på enden av gata, der lå huset, ved siden av en park som har fått navnet Peace Park. Det passer godt, det er en lekeplass der, og den har Idunn prøvd seg på og likt så godt at det ble grining når familien dro derifra i går. Og på toppen av huset, i femte etasje uten heis, der fant familien et bosted som er så stort at det har to balkonger, den ene med den nevnte utsikten over skyskrapere, et eget vaskerom, bad med badekar og separat dusj, og ikke minst: to soverom slik at når familien får gjester så er det plass til dem også. Standarden er enkel, men egentlig leier huseier ut denne leiligheten til fem personer.

Husvære er visstnok et så knapt gode i Sydney at det er helt vanlig å dele både leilighet og rom med andre. Men selv om det er dyrt, dyrere enn familien trodde de skulle betale, så virker de fornøyde med leiligheten sin. Gullbjørn synes iallfall at det er god stemning, og ikke minst så liker han å tilbringe kvelden på balkongen mens de voksne sitter der og tar en liten pils. Hver kveld tegner de inn på kartet sitt hvor de har gått den dagen, og Gullbjørn kan rapportere at sløyfene er ganske lange hver dag. Hver dag kjenner de litt mer av byen, og hver dag er de enige om at de liker denne byen. Den er vakker på avstand, også fra balkongen, men ikke minst, den er hyggelig i alle de små møtene med befolkningen, om de er lokale eller ikke.

6 kommentarer:

  1. Hei Gullbjørn. Jeg kjente også Blå elefant, til tider var han min halvbror, så da er kansje vi i slekt også?
    Synes det er supert av deg å rapportere om familien Ervik, Vea og Ervik Vea´s opphold i Sydney. Jeg kommer til å følge med bloggen!! Du må hilse dem masse, da spesielt Idunn som er så backpacker at hun til tider bor i en sekk :) er også veldig glad for å høre at de nå har funnet et sted utfor sekken å bo.
    .L.

    SvarSlett
  2. Så arti. Vi liker å lese reisememoarer:) kos dere i den store flotte byen.hilsen Linn og Emma

    SvarSlett
  3. Gullbjørn kjenner Lina godt, han har sett at hun har kommet hjem og at hun har dratt igjen. Det er ikke sikkert at kjennskapet er motsatt, for Gullbjørn har alltid stått i skyggen av Blå Elefant. Elefanter kaster som kjent veldig store skygger. Nå har Gullbjørn valgt å legge ut bilde av seg selv, kanskje det er lettere å forholde seg til ham da, tror han.

    Og herifra hilser alle: Idunn som stavrer seg avgårde vinker til Emma spesielt da :-)

    SvarSlett
  4. Hei Gullbjørn,
    jeg kjente også Blå Elefant godt, og savner han..... Så kjekt at du vil skrive litt om Familien Ervik Vea ute på eventyr :) Hils mye til dem alle sammen. Jeg kan rapportere om at her har det snødd i 2 dager så, så det er deilig norsk julestemning ute..

    Skal hilse mye fra Familien min også

    Klem fra Sofie

    SvarSlett
  5. Jeg kan ikke for det, men selv om de pynter og styrer og har juleåpent og nisseverksted så virker det bare som om de leker jul her så lenge de går i sandaler og ikke har snø. Kos dere med julestemninga - klem, Kris

    SvarSlett
  6. Mø og Raffen vinker til Gullbjørn, og er skrekkelig misunnelig på at familien hans tar han med på sånne kjekke reiser.
    :)

    SvarSlett