Gullbjørn jakter på julestemning

Det er første gangen Gullbjørn feirer jul uten sin gamle matmor Ragna. Han savner henne fryktelig mye, og det at det aldri blir hvit jul i Sydney i tillegg gjør at det er vanskelig å finne julestemninga sånn helt av seg selv.

Man hører jo om at folk feirer jul også med sandaler og shorts, de feirer endatil jula på Hawaii (langs den blomsterkledte kai). Men det å oppleve det selv er noe helt annet. Siden familien kom til Sydney har det vært juledekorasjoner og julesalg og juledekorerte biler med rød nese og reinsdyrhorn i skumplast. Men det synker ikke helt inn for familien som har vært mest opptatt av solkrem og pils på balkongen.

Far i familien fant ut at Sjømannskirka solgte pinnekjøtt. Men når han ringte og spurte viste det seg at han var over en måned for seint ute. Derimot ble han invitert på julegudstjeneste, og til tross for at familien ikke er ivrige kirkegjengere hjemme trodde de at det ville være en opplevelse.

Sjømannskirka har gjort døra høy og porten vid, og er nok en slags nødhavn for nordmenn av alle slag. Tidligere hadde far vært på "Kjerka" i New Orleans der han møtte en gammel fyllik og strandet sjømann som hadde blitt tatt vare på av sjømannskirka i mange tiår. Kineserne har sine restauranter over hele verden, irene har puber, amerikanerne har bevæpnede styrker, mens vi nordmenn har kjerka som serverer grøt hver lørdag og vafler når det passer.

Her i Sydney møtte familien bare glade familier, studenter og backpackere, men julebudskapet var tilpasset det at ikke alle kan ha en normal jul. I talen sin nevnte trønderpresten at mange feirer jul uten familie, i et annet land, og attpåtil på sommeren. Hun sa til og med at det kan være tungt å feire jul når man har mistet noen. Det beste mange kan håpe på, er en hjertevarm jul. Det gjorde at familien ble ganske takknemlig for det den har.

Etter gudstjenesten fikk de pepperkaker og gløgg. I den lille butikken i kjerka kunne man kjøpe godteri og andre norske varer, og med seg hjem fikk familien gullbrød fra Nidar, makrell i tomat og ikke minst, salmiakksnop. I likhet med andre utlendinger skjønner heller ikke australierne greia med salt godteri, det går mest i klissen vingummi og ting dekket i sukkerstrø.

Folk ble igjen for å spise ribbe og multekrem, men det var mest beregnet på enslige og folk som hadde bestilt i god tid. Familien promenerte derfor tilbake til Manly gjennom et av de dyreste kaksestrøkene i Sydney, vasset litt på stranda og tok en utendørs hveteøl før de tok båt tilbake til midtbyen.

På bussen på vei hjem oppdaget Gullbjørn at ingen andre oppførte seg som om det var julaften, og det er jo litt rart å se. Og det er det jo heller ikke for dem. Her er den viktigste dagen juledag, altså i morgen. Gullbjørn rapporterer sikkert om det siden. Men for nå vil Gullbjørn benytte anledningen til å ønske alle en riktig god og hjertevarm jul.