Oj, hva var det som skjedde med tida?

Gullbjørn oppdaget plutselig at det var nesten en måned siden sist innlegg. Det er allerede et par uker siden Gullbjørn oppdaget at oppdraget i Sydney går mot slutten, og om ikke lenge vender Gullbjørn og familien nesen hjemover mot nordvest. Fire måneder i en fremmed by som ikke lenger er så fremmed går fryktelig fort på en måte, samtidig som at de fire månedene inneholder en hel levetid. Det har vart mye lenger enn fire måneder hjemme.

Gullbjørn er klar over at dette høres rart ut, men nå vet han at det er akkurat sånn som Einstein forklarte med relativitetsteorien - tida er avhengig av hvor du er. Det vil si, ikke akkurat som Einstein, for ingen her har bevegd seg i nærheten av lysets hastighet, og ingen kommer til å komme hjem til et Norge der alle har blitt fryktelig gamle.

Forresten kan Gullbjørn huske hvordan han lærte om denne relativitetsteorien - fysikklæreren hans hadde laget et godt eksempel egentlig - at en spydkaster løper forbi en port, og hvis det går skikkelig fort (altså i nærheten av 300.000 kilometer per sekund) så kommer spydet til å se kortere ut for en observatør på friidrettsbanen.

Dersom mennesket lærte seg å bevege seg så raskt uten noen som helst maskin rundt seg så skulle det altså være et poeng å fyke forbi en bane på jorda. Og ikke minst, hvis man har tilgang på en friidrettsbane og et i overkant godt syn eller kamera så kan man sette opp en port og satse på at noen med et spyd farer forbi.

Poenget her er todelt: det er viktig med gode fysikklærere, men ikke minst, i vitenskapen er det viktig at man ikke er for kritisk til forutsetningene for å kunne lære godt av et eksempel. Gullbjørn kunne hatt lyst til å si at det er ikke alltid at kritisk tankegang funker godt i forskningens verden, men han lar være fordi han vet at han er urimelig.

Om det ikke skjer noe med tida sånn rent objektivt sett, så er det ingen tvil om at det har skjedd noe med tida til familien. De har lært en helt ny by å kjenne, og nesten uten at de la merke til det (for i begynnelsen drev de og kjente etter hele tida) så har de gått over fra å være besøkende til at de bor her, har skaffet seg rutiner og vaner og venner.

Mor går på jobb og far går på lekegrupper. Far har fått to gode kamerater som også er hjemme med barn, og de møtes for kaffe før lekegrupper og går på konserter sånn innimellom. Av og til besøker familien nye venner i byen, og av og til går de søndagsturen alene.

Og uansett hva det er som kommer til å skje til neste år, eller året etter der, og om de kommer tilbake osv - så har oppholdet satt varige spor. Og for å ikke bare ergre Gullbjørns fysikklærer, men også hans norsklærer, så vil han gjerne avslutte dette innlegget med å si at så langt - har alle vært enige om at det har vært en fin tur.