Det siste besøket har ankommet Sydney!

Gullbjørn har reflektert litt over besøk i det siste. Det begynner å nærme seg slutten av en fin tid for Gullbjørn og familien, og mens de har brukt den tida på å være turister i Sydney, har de også blitt veldig gode på å vise fram attraksjoner til sine gjester.

Litt tall må på plass. Familien kommer til å ha bodd i leiligheten i Myrtle Street i 111 dager når de forlater Sydney neste fredag. I 48 dager har det vært besøk som har bodd der. Hvis vi regner på antall mennesker, så har 10 gjester tilsammen sovet i leiligheten 88 ganger. Det vil si at det har vært et gjennomsnittlig belegg på 3,8 personer per overnatting i leiligheten, og at gjesterommet har hatt 43% dekning (Riktignok har Idunn sovet på eget rom noen netter, mens foreldrene har flyttet fram og tilbake mellom senger.

Den sist ankomne gjesten blir ikke med i statistikken, og Gullbjørn synes det er veldig kjekt. For det første hørte han ryktet om at noen skulle komme før jul, og så når Lina kom på besøk fikk han vite hvem det var. Når han kom var fremdeles uklart. Og for det andre så er det den første gjesten som er Gullbjørn sin slektning, og kommer spesielt på besøk til han. Så hvem er denne mystiske gjesten som har vært på backpacker-tur rundt i verden siden før jul? Jo, det er ingen annen enn Onkel Koala!

Som alle vet er Onkel Koala stamfaren til alle Teddybjørnene, men han er ikke i slekt med ekte bjørner. Hvis vi skal snakke om koalaene, så har de et liv som kunne vært tatt rett ut fra en Science Fiction-skildring av dyreliv på en annen planet. La oss starter med begynnelsen. Koala-hunnen har to livmødre (livmorer?) som blir befruktet av hannens gaffelformede penis. Likevel er tvillinger ekstremt sjeldne. Etter en måned eller så er det en bitteliten hårløs, øreløs og blind liten centimeter som fødes og finner seg til rette i mammaens lille lomme.

I seks måneder får den lille (kalt Joey) bare morsmelk inne i en lomme som moren lukker som en joggebukse med en muskel. Etterhvert flytter Joey seg opp på ryggen og veksler mellom melk og næring rett fra mammaens tarm i seks nye måneder. Dette er viktig, for den voksne koalaen spiser eucalyptus, og den inneholder giftige stoffer. Mammas tarm har bakterier som tar knekken på giften sånn at Joeyen ikke blir syk av å spise. Og så blir Joey til Koala og klar for livet ute. Det består stort sett av å sitte i et tre og sove 20 til 22 timer i døgnet.

Når Koala er våken spiser den eucalyptusblader i mengder. Eucalyptus er nemlig ikke særlig næringsrikt, så Koala får ikke masse energi til å gjøre forskjellige ting. han er et ordentlig dovent dyr. Man kunne kanskje tro at Koalaen fikk god tid til å tenke og reflektere over saker og ting, slik som Gullbjørn gjør. Men neida, det kan han ikke, for man kan ikke tillate seg å ha stor hjerne på så næringsfattig kost.

Det spiller ingen rolle for Gullbjørn at Onkel Koala ikke er "the brightest banana in the bunch" som man kan si på engelsk. Han er en grå eminense i familien likevel, og det er veldig kjekt at han kom fram til Sydney for å være med på siste del av turen.