Gullbjørn får besøk!

I dag er det tomt og kaldt i leiligheten i Sydney igjen. Det siste er behagelig, etter den varmeste uka de som måler været i Sydney har opplevd. Nåja, alle har jo opplevd heten, men de som skriver ned tallene er kanskje mer opptatt av at det er rekord enn andre. Gullbjørn syns det er morsomt å ha vært med på den varmeste natta noensinne observert (vitenskapelig) i Sydney, den var altså på 27,6 grader, og akkurat nå har temperaturen kommet seg helt ned på 18.

Men tomt er det også, Gullbjørn syns det er litt trist at han ikke har besøk lenger. Han fikk nemlig besøk hjemmefra, fra Lina som bodde sammen med Gullbjørn i flere år, og som har kommet hjem på ferier i alle år siden. Linas mamma var nemlig Gullbjørns og Blå Elefants matmor. Samtidig kom Superlise, som var et nytt og hyggelig bekjentskap for Gullbjørn, Han forstår jo at Superlise har vært lenge i familien og kjente matmor godt. Mor i familien er også oppvokst med Superlise som nærmeste nabo og første barnevakt. Gullbjørn fikk høre at Superlise dengang inspirerte mor i familien til å si Lise, Det var ikke som aller første ord, men var det før mamman hennes fikk høre henne si mamma.

Selv om matmor ikke fikk bli med på denne turen, slik det egentlig var planlagt, kan ikke Gullbjørn si annet enn at han hadde det veldig hyggelig med besøket. Han fikk vist frem det beste han meste at Sydney har å by på, ja han vet jo litt om det nå, og sendte dem på 2 akvarier og Wildlife World og til Sydney-tårnet, i tillegg til strandlivet som denne byen har som sitt hovedfortrinn i forhold til andre byer Sydney liker å sammenligne seg med. Det var jo også skrekkelig varmt den siste uka, og Gullbjørn og besøket dro også alene på stranda mens mor i familien var på jobb, og pappaen og Idunn var på lekegruppe.

På mandag dro de på Manly-stranda, og på tirsdag måtte de holde seg ute av sola fordi de var solbrente. Og på onsdag dro de på Bondi og på torsdag måtte de holde seg ute av sola fordi de var solbrente. Og på fredag dro de på dykketur, og Gullbjørn kan melde at livet under vann i Sydney var flott, og haiete, men fargene ligner mer på de norske enn på korallene mer rundt jordas magebelte.

Lørdagen var det så varmt at ingen hadde lyst til å være i sola lenger enn de trengte. Nå forsto vi endelig skiltene som reklamerte med "indoor dining" på restauranter. Å ha et begrep om å spise innendørs er vel like fremmed for nordboere som utepils er for Sydney-siders. Familien og gjester dro alle på kjøpesenter, som var stappa fullt av andre som hadde samme idé, og så dro de på Powerhouse, museum for teknikk og design og koste seg nesten alene med utstillingene der.

Da kunne Idunn få springe nesten fritt omkring mens de voksne kunne velge om de ville springe etter og rope "sæm æ å tar dæ" eller se ettertenksomt på Beninis fotografier og nye autralske oppfinnelser. Og uansett hvilken tilnærming som ble valgt så fikk alle is etterpå.