I sjømannskirka

Gullbjørn er litt overrasket over familiens plutselige hang til å gå i kirka. Det lot seg liksom forklare når pappaen i familien ikke kjente så mange andre foreldre og gikk på lekegruppe der. Og når mor dro for å hjelpe kirka med endringsprosess. Men sist søndag toppet det seg for Gullbjørn. Familien skulle bruke søndagen på å gå tur og så gå på gudstjeneste, og det har aldri skjedd før, selv om de på Karmøy bor i gangavstand til 2 matbutikker, 1 kirke og 3 bedehus uten å benytte seg av mer enn den ene av matbutikkene!

Det var nemlig fastelaven og karneval i kirka, og på forhånd hadde familien vært på det kinesiske markedet og lett etter kostyme. De eneste direkte kostymene de fant var plagg i voksenstørrelse med nettingstrømper til, og det passet ikke helt til Idunn verken i størrelse eller uttrykk. De fant heller en kinesisk drakt i nesten riktig størrelse i svart og rødt, og dermed var Idunn klar til karneval som Kung-Fu-Mester!

Når de kom til kirka viste det seg at utkledning gjaldt også for voksne. Lena som er prest var utkledd som Bakemester Harepus, mannen hennes, Ole Jakob var en skummel viking i prestekjole (?). Det er de to som er fast ansatt i sjømannskirka, men Lena som prest har hatt veldig mye å gjøre i de siste.

Hun er ansvarlig for hele Australia og New Zealand, og med antallet naturkatastrofer som har vært i området har hun vært i nærmest konstant bedredsskap i det siste. I tillegg farer hun rundt omkring og er med på semesterstart for de norske studentene. Om det skulle skje noe, at noen havner på sykehus, dør eller blir savnet, så gjør hun jobben sognepresten vanligvis gjør, drar på besøk og er i kontakt med pårørende, bare det at hennes sogn er et helt kontinent.

På søndagen var det uansett midt i en veldig hektisk periode for Lena, og gudstjenesten ble utført av Morten hjelper, for anledningen i pingvin-drakt - og vi var litt usikker på hvordan de konservative til stede likte seg, for dette var annerledes enn noe vi har vært med på før. Først var det prosesjon med alle utkledte barna og avsynging av "karneval-vi skal på karneval". Trosbekjennelsen var også erstattet av en sang, og preken ble utført sittende som lesestund. Idunn koste seg og danset med. Etter at gudstjenesten var over (på en halvtime) ble hun med på bilder av alle med kostyme, men som den eneste med ryggen mot kamera.

Og så var det fastelavensboller, saft og kaffe, og til Gullbjørns store overraskelse ville ikke Idunn klatre i trappa, hun ville leke ute sammen med de andre barna. Og foreldrene syntes det var så hyggelig å se på at Idunn fikk leke seg helt til det bare var en annen unge igjen å leke med. Han bodde på kirka, så han skulle ikke hjem, så plutselig ble Idunn som foreldrene - sist til å gå hvis det er kjekt.