onsdag 25. januar 2012

Krydderurt #3 - Rosmarin


Rosmarin er navnet på en krydderurt som for en filmnerd lett assosieres med en viss diabolsk baby. Bra film, om en litt gammeldags - og det er dette krydderet også. Det smaker et eller annet som ikke helt har fulgt med tiden, men gått ut på dato og blitt erstattet med med moderne alternativer.

Denne krydderurten har mye overtro og legender knyttet til seg fra gammelt av, og har fått navnet sitt etter ros marinus - "havdugg". En annen mulig etymologisk forklaring er at den er oppkalt etter Jomfru Maria. Ikke nok med det - Afrodite var ifølge sagnet innhyllet i rosmarin da hun steg opp av havet.

Det blir påstått at rosmarin har medisinsk virkning mot et vell av lidelser, men akkurat hvor vitenskaplig dette er kan nok diskuteres. Blant annet skal urten virke beskyttende mot frie radikaler, så sannsynligvis vil dette si at det holder omstreifende kommunister unna. Litt på samme måte hvitløk virker mot vampyrer. Røde farer er det, begge deler.

Familien brukte rosmarin til svinefilet med kremet soppstuing og en byggrynssalat. Slett ikke verst sånn totalt sett, men det stod i oppskrifta at rosmarin kan byttes ut med salvie, og det er en viss sannsynlighet for at dette blir gjort neste gang.

torsdag 19. januar 2012

Krydderurt #2 - Merian


Lørdag 14. januar lagde familien gulasj sammen med deres tilreisende gode venner fra den lille storbyen. Gulasj er nasjonalretten i Ungarn, og er en rett med like mange oppskrifter som kokker som lager den. Mest kjent er den kanskje for å inneholde uanstendige mengder paprika.

I oppskriften familien brukte skulle det være tilsatt krydderurten "merian". Dette høres ut som et bibelsk kvinnenavn eller noe som har med lengdegrader å gjøre, men det er egentlig ikke noe annet enn den opp-pimpete fetteren til mer kjente oregano. Dette er ikke et krydder man finner sånn uten videre på den lokale billigbutikken, men vi fant det på Mega.

Merian er ganske kraftige saker sånn rent smaksmessig, og i en oppskrift skalert slik at man skulle bruke et halvt stort glass paprikapulver utgjorde ikke merianmengden mer enn en teskje.

Et triks som suppegjøken i familien - la oss kalle ham "pappa" - har lært seg er å koke alle supper og gryteretter på svak varme så lenge at man helt har glemt at de står på komfyren. Dette gir mørt kjøtt som smelter på tunga og massevis av smak. (Det gir også rikelig tid til mannfolkslarv på kjøkkenet, gjerne med en øl i neven).

Smakfullt var det også denne gangen, så denne oppskrifta kommer vi til å bruke igjen. Du kan også gjøre det - du finner den i Familiekokeboka til Gausdal og Alfsen. Denne boka anbefales på det varmeste, den er herlig fri for matsnobberi og jålete oppskrifter - og er bare en veiviser til god mat for alle.

fredag 13. januar 2012

Grønnsaksforsett 2012: Urter og Krydder

Gullbjørn har vært igjennom et innholdsrikt år, og la merke til at familien visstnok hadde et grønnsaksforsett i 2011, men de telte aldri noenting, og plutselig var året over. Nå skal de liksom igang igjen, de liker å lage seg prosjekter, men de er ikke alltid så glad i gjennomføring.

Poenget er uansett at familien ikke gidder nyttårsforsetter av typen der man må gjøre mindre av noe man liker eller mer av noe man ikke liker. Familien liker forsetter av den typen der man liker noe, men ikke får gjort det ofte nok, og om man gjør det så teller det ikke, for man har ikke lagt merke til det. I 2010 lyktes familien godt med oppdraget de gav seg selv. 58 grønnsaker ble gjennomgått. De gamle, velkjente ble testet i nye oppskrifter, mens de nye ble testet i velprøvde retter, eller noe nytt. Sånn ble det grønnsakssuppe med kassava (ikke spesielt godt) og cherrytomatsuppe med kamskjell og vodka (en skikkelig slager).

I år holder man seg i matverdenen, men bytter til krydder og urter. Poenget er det samme nå: flest mulig krydder og urter, og de kjente helst på en ny måte. Vi starter sterkt, med chili-pulver på første plass (innimellom har vi allerede brukt salt og pepper, kanel og en del av det vi pleier til vanlig - men dette er den første nye bruken, nesten iallfall.

# 1. Chilipulver i smoothie.
Den første varianten lærte Gullbjørn om i varm form fra Dromedar kaffebar i Trondheim, som serverer Sweet Chili - en mokkakakao med chilipulver. Vi har laga smoothie av pære, vaniljeis, melk, oboy, sjokoladesaus og chili. Knallgodt!

Den andre varianten er inspirert av hvordan man spiser ananas i Thailand - der dypper man nemlig nyoppskåren frukt, spesielt ananas og grønn papaya, i en blanding av sukker, salt og chili. For norske ganer er det greit å ta vekk saltet, men chilien i kombo med gule frukter er supergod! Vi laga av frossen papaya, ananas og mango (fra pose) og ferske pærer og eplejuice. Men neste gang tror  chilien må siktes, for å spise en stor klump ødelegger litt for smaksløkene, det var iallfall det Gullbjørn observerte.