Idunn og ballongdyret

I dag vil Gullbjørn rapportere om ulikheter i barneoppdragelse mellom den norske familien og de innfødte australiere.

Til å være en storby har Sydney-byen mange grønne lunger i tillegg til alt vannet som omgir havna, som etter norske navneskikker sikkert ville bli kalt fjorden.

Rundt omkring på plenene og parkene i byen ser man mange pikniker og grillfester. Sydneysiders er proffe på å ta med seg festen ut. Store pledd og traller med kjølebokser med mat og drikke bringes inn i parken for å nytes ute. Gjerne et middels stort lydanledd. Og grill. Gjerne av typen assosiert med den store sosiologen Max Weber.

Hvis du blir invitert på grillfest må du ikke tro at man skal leke med dukker, selv om de kaller dem barbie. Forresten, noen grillfester var tydeligvis fødselsdagsselskaper for små rosa jenter og hadde sikkert Barbie som vi kjenner henne. De bor sannsynligvis trangt, australierne, og midt på sommeren kan nok ikke en liten leilighet, eller en liten hage, slå en utendørs storfest på ubegrenset areal.

Idunn er i overkant selvsikker, og antar rollen som gjest litt for lett synes Gullbjørn. Gullbjørn ser at mens de andre foreldrene er veldig opptatt av at barn ned i krype-stadiet blir oppfordret til å dele, så er foreldrene til Idunn bare middels flaue over hennes overmot. Hun elsker å gå, og gjerne bort til andre grupper som har mat eller leker hun har lyst på.

I går gikk hun bort til en gruppe som var snille og gav henne et ballongdyr. Idunn ble henrykt. Så henrykt at hun lokaliserte et ballongdyr til, og tok det fra under vogna til en annen unge. Høflige som gjengen var sa de at Idunn kunne få den også. Takktakk sa Idunn, og mammen forklarte gjengen hva det betyr. Og like etter slengte hun fra seg det ene ballongdyret.

Så gikk Idunn tilbake til en gutt hun ble kjent med, Harry, og de to kranglet og slet i ballongdyret. Og mammen til Harry insisterte på at han skulle dele og ikke ha del i ballongdyret. Heldigvis så Idunn da sin besøkelsestid. Og når Harry skulle gå hjem hadde Idunn gitt ifra seg dyret til ham. Og selv om Harrys foreldre ikke ville ha det, så gikk han fornøyd hjem med dyret. Idunn hadde gjort en omfordeling av goder istedet for å karre til seg alt mulig. Som om det gjør noen forskjell. Men Gullbjørn observerte at Idunns foreldre virket nokså fornøyde med det.